Om du ikke har fulgt bloggen fra start anbefaler jeg deg å lese de to første innleggene "50, feit og mislykka" og "Den mørke dagen". Disse gir et innblikk i bakgrunnen for bloggen.
Hva gjør man når man savner det sosiale og føler man mangler nettverk? En ting er helt sikkert – ingenting skjer om man ikke gjør noe. Tror dessverre altfor mange venter på at andre skal ta initiativ, og da skjer det jo svært lite…. Jeg valgte en annen tilnærming.
For det første erfarte jeg at venner fra ungdomstida fortsatt var der. Selv om man ikke har hatt så mye kontakt på en del år gikk det ganske raskt å opprette god kontakt. Jeg startet med å ta initiativ til turer, konserter, middager og andre ting sammen med noen av de som fortsatt var i dalen. Det var en god start og jeg har bygd opp igjen gode vennskap på den måten. Det føles godt!
Det største og mest skremmende spranget tok jeg nok i 2016. Jeg hadde vært medlem av en aktiv singelgruppe på Facebook en stund. I gruppen var ikke fokus det å finne partner, derimot å finne på ting sammen. Her forsøkte jeg å være aktiv i poster og diskusjoner på nettet. Målet mitt var å få frem hvem jeg var som person. Selvtilliten når det gjaldt kropp og utseende var nok heller laber på den tiden, men jeg hadde tro på meg selv når det gjaldt verdier og personlighet.
Til slutt tok jeg mot til meg og dro til Drammen for å delta på et treff. Det var Elvefestivalen i 2016. Å dra for å treffe 20-25 fremmede på en balkong i sentrum av Drammen var langt utenfor min komforsone. Husker jeg hadde temmelig høy puls den ettermiddagen. Etter å ha varmet opp med et par øl og Liverpool kamp på en pub ruslet jeg mot den oppgitte adressen. Jeg var nok nære på å snu flere ganger….
Balkongen var temmelig full da jeg kom. Jeg følte meg fort som en del av gjengen og stemningen var på topp. Den kvelden ble jeg kjent med mange fine mennesker på balkongen og i byen etterpå. Uten tvil den beste kvelden jeg hadde hatt på lenge. Her møtte jeg en gjeng som var ute etter akkurat det samme som meg – rett og slett bare noen å finne på artige ting sammen med!
Dette var begynnelsen på et aktivt (og dyrt…) halvår. Tror jeg var 16 helger i Drammen på et halvt år. Ble rett og slett glad i byen og mange av folka der. Vi møttes ute på byen, på bowling, julebord, turer, gokart og konserter. Rett og slett en herlig tid og opplevelser jeg ikke ville klart å finne her i Ål. Det er naturligvis mye flotte folk her også, men når det skjer mindre blir det også vanskeligere å komme i kontakt med andre. Jeg tror nok også den følelsen jeg beskrev i forrige innlegg virket inn.
Ikke bare var det en artig tid, det var også en skikkelig boost på eget selvbilde. Som nevnt over var ikke det akkurat på topp. Men jeg merket etter hvert at jeg faktisk hadde lykkes med det jeg ønska. Folk hadde lagt merke til meg og mine innlegg. Det var en god følelse å oppleve at folk var interessert i å bli bedre kjent med meg. Denne perioden ga meg utrolig mye og jeg er evig takknemlig for de gode opplevelsene. I tillegg til mye moro og bedre selvbilde hjalp det meg også «å finne meg selv». Det var en kostbar tid for økonomien, men verdien det ga i gode følelser, minner og livsglede kan ikke måles i penger!
Jeg meldte meg ut av gruppa da jeg kom inn i et forhold. Et par år etter var singellivet tilbake og jeg meldte meg inn igjen. Da var det dessverre ikke det samme lenger. Det var liten aktivitet og nærmest ingenting som skjedde. Så jeg var heldig som fant den på den tiden jeg gjorde. Jeg har fortsatt god kontakt med flere av de jeg traff de månedene.
Å ta initiativ har vært veldig bevisst fra min side helt siden høstkvelden i 2014. Også her i Hallingdal prøvde jeg å være aktiv ved å be inn til forskjellig. Alle har travle hverdager og de fleste av vennen mine har større nettverk enn det jeg har. Derfor var det naturlig for meg å ta ulike initiativ for å knytte bedre bånd.
En grunn til at mange ikke er flinke nok til å ta initiativ kan være fordi man er redd for at de man ber ikke blir med. Og det vil garantert skje siden de fleste ofte er opptatte meg seg og sitt. Men det nytter ikke å gi opp av den grunn – det er jo bare å prøve igjen! Flere at de tingene jeg forsøkte ble det aldri noe av, men sånn er det. Da finner man bare på noe annet en annen gang.
Og hvor mange som kommer har ikke så mye å si på hvor hyggelig det blir. Ved noen anledninger har jeg forsøkt å få de jeg ble kjent med Drammen oppover til arrangment her. Musikkfestivalen Sundreball og turskirennet Hallingspretten (men tilhørende Ettersprett) var de første gangene jeg prøvde. På begge var det bare ei som kom oppover, men vi koste oss og traff naturligvis andre ute på kveldene. Det ble to artige helger og disse to er i dag blant mine aller beste venner. Så selv om responsen ikke var så stor ble utbytte veldig bra!
Takket være bevissthet rundt å skape disse sosiale rammene ble årene fra den mørke kvelden i 2014 og frem til pandemien traff oss i 2020 veldig bra. Jeg hadde jobbet ganske hardt for å få det sosiale livet jeg var ute etter, det var kanskje litt av grunnen til at det falt litt sammen under pandemien. Tror mange fikk en liten sosial knekk da – og jeg var en av dem.
Jeg føler at de to årene satte meg tilbake igjen sosialt. Plutselig var jeg tilbake til å være mer reservert og frykten for å gå alene var tilbake. Etter å ha jobbet med dette en stund er jeg på god vei tilbake igjen. Denne gangen har jeg konsentrert meg om å pushe meg selv til å være med på ting lokalt. Jeg har forsøkt å bli aktiv i politikken, være med litt frivillig på arrangement og selvfølgelig fulgt opp de venner jeg allerede har. I tillegg har jeg en fin familie og søsken jeg kan finne på ting med. Nå er jeg igjen på en god plass og føler at erfaringen har gitt meg enda noen flere verktøy å jobbe med.
Målet mitt med å skrive dette innlegget er å vise at man må gjøre en innsats selv for å skape endringer. Trenger du forandringer oppfordrer jeg deg til å ta initiativ og pushe dine egne komforsoner. Du trenger ikke å møte 25 fremmede på en gang. Kanskje kan man begynne med å ta kontakt med noen gamle venner? Man må selv finne ut hvor store skritt man føler for å ta, viktigste er å gjøre noe! Når man først har tatt et skritt blir de neste enklere å ta.
Comments