Etter en litt for lang pause er jeg endelig tilbake med et nytt innlegg og klar for å fortsette videre med bloggen. Det er flere grunner til at det ble sånn, fortalt på en kort måte er det ikke alltid hverdagene blir som man planlegger.
Siden forrige innlegg har jeg funnet meg til rette i ny jobb og brukt en del tid til å planlegge et prosjekt jeg kommer tilbake til. I tillegg har jeg som nevnt i andre kanaler vært gjennom en refinansiering. Det har vært godt å få det på plass, samtidig vekker det også en del følelser. I sånne tilfeller er det veldig lett å se tilbake på alt det man har gjort feil…. Da forsøker jeg å fortelle meg selv at det er nå- og fremtiden som teller, ikke fortiden. Skal være den første til å innrømme at det ofte er tøft å få tankene inn på den tankegangen, men jeg blir stadig bedre på det!
Denne gang tenkte jeg å skrive litt rundt mål og drømmer. Det passer egentlig godt med situasjonen den siste tiden. Veldig mye av det vi gjør og tenker kan knyttes opp mot de mål, ønsker og drømmer vi har.
Mine venner vil nok beskrive meg som en drømmer. Jeg har stadig nye planer, ideer og drømmer – noen gode og andre kanskje ikke fullt så gode. Felles for de fleste er at det av ulike grunner forblir drømmer og planer. Jeg er nok ikke den beste når de gjelder gjennomføringskraft. Grunnene eller unnskyldningene er flere. For min del er nok de viktigste økonomi, vanskelighet med å prioritere og for liten tro på meg selv.
For mange planer og ideer er økonomi en vesentlig del. Det har kanskje gjort den siste tiden ekstra vanskelig. Vanskelig å la være å tenke på hva jeg kunne ha fått ut av alle pengene jeg har rota bort på blant annet spilling. Men nok om det, la oss gå litt tilbake i tid som en start.
Jeg har nok alltid hatt mye drømmer. Selv om jeg var innstilt på å jobbe ved og etter hvert overta fjellstua kjøpte jeg kurset «Importskolen» når jeg gikk på videregående. Jeg syntes det var spennende og kjøpte inn ulike vareprøve fra Asia av nysgjerrighet. Husker jeg blant annet bestilte noen eksemplarer av «Tamagotchi» - en minicomputer som skulle simulere et kjæledyr man skulle stelle og mate. Syntes den var litt artig og vurderte å satse på det, men det rant ut i sanden. Noen måneder senere ble det en stor hit som «alle» måtte ha……
Et annet eksempel er at vi i 2011 kjøpte inn 10 shuffleboard fra kina gjennom et selskap jeg startet med min far. Det ene ble solgt til fjellstua vår i en tid hvor jeg tror det kun var «Tilt» i Oslo som hadde shuffleboard. Vi hadde verken tid, lager eller økonomi til å satse skikkelig. Leverte riktignok nærmere 30 litt mindre bord til «Boys of Europe», men det ble med det. Sannsynligvis et dumt valg når man ser hvor populært shuffleboard er i dag.
Disse eksemplene beskriver på en måte meg som person i slike sammenhenger, og jeg kunne tatt frem flere eksempler. Det står ikke på ideer. Problemet er vel heller at det enten blir med ideen eller det gjøres ikke 100%. Når vi solgte fjellstua i 2015 skulle det bli annerledes. Jeg hadde begynt å finne tilbake etter den mørke tiden i 2014 og hadde fortsatt selskapet vi startet i 2011.
Kombinasjonen av å møte veggen, være i kjelleren og måtte selge fjellstua gjorde noe med meg. Innerst inne visste jeg nok at jeg hadde gjort det jeg kunne for å drive fjellstua lengst mulig, men tankene på at man burde gjort mer for å holde på familiebedriften hadde overtaket. Det førte til at jeg mista trua på meg selv. Det var jo dette jeg kunne, og når jeg ikke lykkes der ville jeg sikkert ikke lykkes med andre ting heller…
Samtidig ble nok hverdagen preget av at jeg hadde mye fokus på det å bygge et sosialt nettverk. Ved siden av full jobb klarte jeg ikke å få verken fokus eller struktur nok til å få noe ut av alle planene. Å gå strake veien inn i veggen enda en gang gjorde ikke tingene bedre. Denne gangen hadde jeg nok overvurdert meg selv og tatt på meg to jobber. Jeg kjørte på selv om hodet bokstavelig talt fortalte meg at dette går ikke – og det gjorde det jo heller ikke.
Fra å være en som kunne jobbe nærmest døgnet rundt måtte jeg bare innse at jeg måtte ta mer hensyn. Hele veien har jeg tviholdt på drømmen om å utvikle eget firma, jeg klarer liksom ikke å slippe ideene…. Resultatet blir noen halvhjerta forsøk og enda dårligere økonomi. Skulle tru man hadde lært etter mange år, men det er litt meg i et nøtteskall.
Tror det er viktig å ha planer, mål og drømmer i livet. Kunsten er nok mer å balansere det. Skille mellom hva som er realistiske planer og hva som er drømmer man kanskje ikke kan forvente å innfri. Jeg har brukt en del tid til å tenke på dette etter at jeg bestemte meg å skrive om det for en del uker siden. Det må bli skjerpings er nok den klare konklusjonen!
Har også vokst på å bli flinkere på å fokusere på hva jeg har fått til. Med det fokuset ser jeg jo at jeg har gjort mye bra og jeg er på langt nær så håpløs som jeg iblant har fortalt meg selv. Det viktige nå blir å holde fokuset den veien.
Jeg har fortsatt både ideer, planer og drømmer. Forskjellen er at jeg har fått sortert det litt mer. Har fortsatt noe jobb igjen, men jeg nærmer meg. Som nevnt i starten har jeg et prosjekt jeg har jobbet med som har tatt mye av tiden min. Jeg syns selvfølgelig det er strålende planer som må realiseres!
Dette prosjektet er knyttet opp mot bloggen, som faktisk er noe jeg har klart å gjøre noe med (til tross for en liten pause nå). Det er også knyttet opp mot andre ideer og ting jeg brenner for. Nå ligger planene der. Mulig de ikke er så strålende som jeg synes, men jeg må i alle fall ta et valg. Enten å gjøre noe med dem, eller bare legge de vekk! Skal jeg gjøre noe med dem må jeg dedikere meg til å gjøre det 100% fra dag en! Kun på den måten kan gode ideer bli til drømmer som går i oppfyllelse!
Comments