Mange er kjent med begrepet Lykkepiller. Det er blitt en betegnelse som brukes om legemidler for behandling av depresjon (antidepressiver). Uten tvil medisiner som hjelper titusener til et bedre liv hver eneste dag.
Jeg ble også tilbudt det tilbake i 2014. Valget mitt ble å takke nei, først og fremst fordi en vanlig bivirkning for mange av dem var vektøkning. Grunnen til mine depresjoner var mange, men dårlig selvbilde på grunn av vekt var en av dem. Da tenkte jeg at noe som forverrer den delen neppe ville være beste valget for meg.
Jeg var heldig og kom meg ut av det allikevel. Mye av grunnen var at fant jeg mine egne "Lykkepiller" som hjalp meg ut av depresjon. De er fortsatt en viktig del av min hverdag. Det er disse lykkepillene jeg vil presentere som en del av min blogg. For veldig mange er medisiner og profesjonell hjelp helt nødvendig, men jeg tror og håper at mine «Lykkepiller» kan være et bidrag som kan inspirere andre til å lete etter sine.
Min første «Lykkepille» faller naturlig å presentere etter en helg fylt med gode opplevelser under den lokale musikkfestivalen «Sundreball». Et årlig høydepunkt for mange her i Ål og Hallingdal forøvrig - 3 dager fylt med konserter, quiz og gode opplevelser. Denne gang hadde de 10-års jubileum og presenterte en festival fylt med hemmelige artister. Jeg bruker denne helgen som bakgrunn for å skrive om noe jeg finner mye glede i - nemlig konserter og festivaler.
For meg er dette blitt noe helt spesielt. Har alltid vært glad i musikk og dro mye på konserter i ungdommen, men de senere åra har det fått en dypere betydning for meg. Jeg prøver å få med så mye som mulig innenfor det økonomien tillater - til tider litt over den grensen også dessverre…. Hvilken del av opplevelsen som er viktigst er jeg usikker på, det er nok kombinasjonen som vekker en rekke følelser i meg.
En sentral faktor er uten tvil noe jeg har vært inne på tidligere - tilhørigheten. Selv om jeg oftest er omringet av fremmede føler jeg på et fellesskap, det å være en del av noe som er større enn meg selv. Selv om de rundt meg er både ulik meg og ukjente føler jeg på et fellesskap. Denne gangen var jeg sammen med venner og traff mange kjente på festivalen, men jeg kan også dra helt alene uten å føle meg ensom av den grunn.
Musikken er selvfølgelig også en viktig faktor. Jeg liker mye forskjellig, og live kan jeg nyte det meste. Noe av det beste med festivaler er å få oppleve nye artister man aldri har hatt et forhold til, og kanskje aldri vil høre på senere. Men der og da er det helt topp! Mens jeg skriver dette innlegget har jeg Delara på i bakgrunnen - en artist jeg ble kjent med på festivalens første dag. Det som gjør mye av opplevelsen er nok "pakka" med god stemningen, allsang, dansing og massevis av glade mennesker. Det påvirker på så mange måter og vekker et bredt følelsesregister hos meg.
Et eksempel på det var da Frida Ånnevik spilte fredagen. En artist jeg ikke har hørt stort av før og ikke har noe forhold til. Uten at jeg helt vet hvorfor toucha det et eller annet i meg under konserten. Plutselig trillet tårene nedover kinnet uten at jeg helt vet hvorfor, tårer skapt av gode følelser. Selv om jeg neppe kommer til å høre så mye på henne igjen trigget det noe i meg der jeg sto. Lignende skjer ofte, jeg blir nok rett og slett overveldet av alle de følelsene musikk og stemningen rundt skaper.
Mye av det jeg føler underbygges også av forskning som blant annet viser at konserter reduserer kortisol (kroppens stresshormon). At den mentale helsen strykes av at vi tilknyttes andre mennesker gjennom felles opplevelser er også et kjent faktum. Det er også bevist at live musikk utløser utskillelsen av oksytocin (forbedrer vår følelse av vitalitet, selskapelighet og tillit), endorfiner og dopamin.
Musikk er også god trening for hjernen vår. Den må jobbe for å forstå nye lyder, så musikk forbedrer kreativitet, hukommelse (akkurat det har jeg ikke merket så mye til….) og klarhet. MR skanning viser at musikk aktiverer flere områder i hjernen enn språk, og babyer begynner faktisk å prosessere musikk før de kan prosessere tale.
Med så mye positive effekter burde man skrive ut konserter og festivaler på blå resept. For det er jo ikke noe tvil om at det ofte koster ganske mye, langt mer enn mange har råd til å spandere på seg. Da kan det å melde seg som frivillig være et alternativ.
Jeg har selv vært frivillig på de siste utgavene av Sundreball. Mitt valg har vært å melde meg som sjåfør for artistene på torsdagen. En veldig hyggelig jobb hvor jeg også får med mye av konsertene. På den måten får jeg med mye av torsdagen, samtidig som jeg får inngang en annen kveld. Med andre ord betaler jeg kun for en kveld og får tre kvelder fylt med opplevelser og lykkefølelse.
De fleste festivaler har lignende ordninger hvor du får gratis inngang i en eller flere dager alt etter hvor mye du bidrar. Og det er mange oppgaver som skal fylles både før, under og etter en festival. Du finner alltids noe som passer deg!
Det er ikke bare den kostnadsmessige delen som gjør det fint å være frivillig. Her får du også følelsen av tilhørighet i et fellesskap. Du opplever noe sosialt samtidig som du bidrar til noe positivt for andre. Mange festivaler har også sosiale sammenkomster for de frivillige i ettertid. Absolutt en vinn, vinn, vinn, vinn ordning som anbefales på det varmeste! Jeg tenker jeg skal prøve å være enda flinkere til å delta frivillig i fremtiden!
Det var en liten presentasjon av en av mine «Lykkepiller». Denne helgen har vært noe nær en perfekt helg for min del. Jeg hadde gode venner boende hos meg i tillegg til de som var på vors. Stemningen, arrangementet, musikken, mennskende og opplevelsen var som alltid bra. I tillegg var jeg godt fornøyd med artistene som dukket opp og ga tre dager med variert og god underholdning.
Eneste jeg fortsatt kan jobbe bedre med er å snakke med flere. Jeg tyr nok fortsatt til de jeg kjenner best fra før. Selv om jeg er temmelig ekstrovert har jeg fortsatt en liten sperre, men det kommer seg. Må bare prøve å være med bevisst på det og jobbe med å pushe meg selv mer.
Helgen ga meg også et puff i å gi egne ideer en sjanse, uansett hvor vanskelig de er å oppnå.... Jeg har jo et uttalt mål om å gjøre mer av det jeg tenker. Derfor anbefaler jeg å følge med på Instagram og Facebook fremover. Da kommer det mer om hva jeg vil forsøke å skape i 2024. Jeg sikter høyt og må utfordre meg selv på mange områder for å ha noen som helst sjanse til å lykkes!
Kommer nok tilbake til det i innlegg her etter hvert. I løpet av den neste uken håper jeg også å komme med et innlegg om spillavhengighet. Å skrive om dette har vært mye vanskeligere og tyngre enn jeg så for meg, så det har tatt lang tid. Grunnen er nok at det er mye skam, vonde følelser og konsekvenser tilknyttet dette temaet. Derfor skal det også bli godt å komme ut med det, ikke minst fordi jeg vet at det er noe som berører veldig mange direkte eller indirekte.
コメント