I del 1 om mine "Lykkepiller" skrev jeg litt om festivaler og konserter. Det kommer straks en liten oppfølging til det temaet også, men først vil jeg ta opp en helt annen "Lykkepille".
16.-17. mai i år dro jeg til Langesund av en bestemt grunn, og det har med en viktig «Lykkepille» å gjøre. Denne delen skal handle om gleden ved turer - og da spesielt ute i naturen.
Man skulle jo tro dette var noe jeg har vært glad i lenge. Jeg bodde tross alt de første 42 årene av livet ved Liatoppen Fjellstove og hadde både turterreng, høyfjell og skiløyper rett ved. Jeg var riktignok flink til å fortelle gjestene om hvor fint det var både sommer og vinter. I praksis var jeg så å si aldri på tur – hverken til fots eller på ski.
Det er her høsten 2014 og Langesund kommer inn i bildet. Hvordan jeg hadde det på den tiden kan dere lese mer om i «Den mørke dagen». Dette var en måneds tid før den dagen jeg beskriver i bloggen. Jeg var langt nede og så det meste i livet falle fra hverandre. Jeg hadde fortalt om spilleproblemene, samlivet raknet, økonomien var elendig og jeg følte meg forferdelig ensom.
Mine foreldre skjønte nok at jeg trengte et avbrekk og min far sa han skulle ta seg av fjellstua et par dager. Jeg tok med en bestilling med Sport Stacking utstyr som skulle leveres på kysten og booka meg inn på Quality Hotel Skjærgården i to netter. Mens jeg var her tok jeg en lang tur langs kyststien. Jeg var lite turvant og gikk litt feil, så planen om et par timer på tur ble til over 5 timer. At jeg gikk på tur i så mange timer hadde nesten aldri skjedd i voksen alder!
Det ble et godt minne. Mens jeg ruslet langs kysten klarte jeg å koble av. I noen timer den dagen var jeg fylt med noe annet enn bekymringer og mørke tanker. Følelsen var så god at jeg på vei hjemover dagen etter, stoppet for nye timer på tur.
Hverdagen kom tilbake og det ga ingen omvelting i tilværelsen der og da. En måned senere sto jeg ved jernbanen, klar til å avslutte alt. Heldigvis skjedde ikke det! Etter en telefonsamtale falt jeg isteden sammen ved toglinja og lot toget passere. Jeg måtte ta meg sammen og forandre livet mitt! Det var da minnene fra Langesund dukket opp.
Jeg har mye å takke disse dagene på Langesund for, det var derfor jeg dro tilbake i år. For å vekke minnene til live igjen, og for å bygge opp under dette innlegget. Da Quality Hotel Skjærgården fikk høre utgangspunktet for turen ga de meg en meget god avtale for oppholdet, det er jeg takknemlig for.
Den turen i 2014 gjorde noe med meg - endelig klarte jeg å sette pris på den flotte naturen jeg bodde midt i. Da vinteren kom meldte jeg meg på turrennet «Hallingspretten», en skitur på 46 km fra Kikut (Geilo) til Topcamp Hallingdal (Ål). Tanken var at dette skulle få meg ut på ski, i tillegg var et annet mål for meg å være med på sosiale ting. To fluer i en smekk der altså! Det funka til dels, selv om det skulle gå enda noen år før jeg klarte å sette ordentlig pris på skiturer. Men for første gang på mange år kom jeg meg ut på ski. Ble litt stolt av meg selv da jeg fullførte turrennet på nesten 5 mil. Det føltes godt!
Våren 2015 overtok nye eiere fjellstuen og jeg flytta ned i dalen og bygda Torpo. Selv om jeg gikk rett inn i ny jobb som sjåfør av maxi-taxi hadde jeg plutselig mer fritid. Hadde stort sett fri hver helg og ikke minst mye av sommeren. De ga meg et godt grunnlag for å fortsette å dyrke turgleden. Etter hvert som formen ble bedre ble også turene lengre. Det jeg likte aller best var toppturer. Forferdelig slitsomt, men desto større premie å stå på toppen for å nyte utsikten!
I 2016 ble det stadig flere toppturer rundt i Hallingdal og Hemsedal, etter hvert fikk mange av toppene besøk. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne være en som gikk 100 km og nesten 3000 høydemeter på 4 dager. Eller at jeg noen gang skulle gå fra Hemsedal sentrum til Kyrkjebønøset – en temmelig bratt stigning på 1200 høydemeter. Men det gjorde jeg, og i tillegg med glede!
Etter å ha kjempet for å bli glad i å gå på ski noen år skaffet jeg meg felleski. Det ble et gjennombrudd på den fronten også. Nå prøver jeg å komme meg ut på ski så ofte som mulig, og jeg liker det (i allefall stort sett….).
De siste par årene har jeg gått nærmere 3000 km til fots og på ski pr år. Hadde noen sagt det til meg for 10 år siden hadde jeg nok bare ledd av dem. Meg på tur flere mil hver eneste uke? Da hadde jeg aldri sett det for meg, men det er der jeg er i dag. Ikke bare hjelper det mentalt, det er selvfølgelig deilig å kjenne at den fysiske formen også blir bedre.
Jovisst er jeg iblant så lei og sliten at jeg ikke helt skjønner at jeg gidder. Men når man sitter støl i sofaen med tendens til kramper i beina føles det bare godt. Det er deilig å kjenne at man har brukt kroppen, og bildene på mobilen minner deg om hvilke flotte opplevelser jeg hadde i løpet av dagen. Og ikke minst tenker jeg at det var et fint mentalt avbrekk hvor bekymringer, avgjørelser og hverdagen ble stengt ute for noen timer.
Jeg er utrolig takknemlig for at jeg oppdaget gleden ved å gå turer. Selv om jeg er spesielt glad i fjellet må det ikke nødvendigvis være der jeg går. Det kan være skogsturer, turer langs kysten eller vandring i byer. Det har nok mye med det å gi hjernen fri, få nye inntrykk og kjenner at man bruker kroppen.
Det sies at hjernen trenger fri fra musikk, bråk og alle inntrykk iblant. På den måten kan den hente seg inn og prosessere ting. Det skal visst gi deg bedre helsen, nye ideer og lettere sinn. At det har noe for seg, er jeg ikke i tvil om. Jeg hører aldri på musikk eller podkast når jeg er på tur. Jeg nyter stillheten eller de naturlige lydene jeg har rundt meg. For meg er det en fin måte for å koble av og restituere seg mentalt. Anbefaler denne artikkelen på NRK om temaet.
Så får vi se hva fremtiden bringer. Har tenkt at jeg kanskje burde begynne å sykle mer, samtidig hadde det vært artig å prøve kajakk og SUP. Jeg vil i alle fall fortsette å være aktiv og bruke naturen så lenge jeg kan. Det er kanskje ikke løsningen for alle, men har du anledning bør det testes ut. Og funker det ikke anbefaler jeg at du leter etter det som kan gi deg avkobling og glede. Vi trenger alle å ta en mental timeout iblant!
Comments