Det har blitt et lite opphold i postene fra meg. Forklaring er rett og slett mye jobb og innspurt i studiene i form av en 6-ukers eksamen. Første del av desember ble derfor preget av litt stress, hodeverk og lite energi til overs. Er blitt flinkere til å lytte til kroppen, så etter at jeg fikk levert eksamen for 14 dager siden har jeg rett og slett tatt meg fri fra de meste utenom dagene på jobb.
Nå er julen er på hell og et nytt år står for tur. Selv har jeg hatt en koselig juleaften med søsken og foreldre. I romjula kom yngstemann med følge hjem et par dager og tid ble brukt på dem og familie ellers. Ekstra koselig å samle 13 familiemedlemmer hos meg 2. dag for mat og hygge. Skiturer med gode venner er det også blitt tid til. For meg er det det julen handler om, litt ekstra tid med de som står nærmest. Det er godt å føle på hvor heldig man er som har noen rundt seg på denne tiden.
Jeg har nok aldri vært så veldig «julete» av meg. Er stort sett alltid sent ute med pynting og de få gavene jeg kjøper. Har hendt mer enn en gang at alle fire adventslysa har blitt tent i løpet av siste uka før jul. Det har jeg løst fint siste åra - har rett og slett kutta de ut. Juletre har jeg ikke hatt i hus på mange år. Når derimot jula først er der kan jeg kjenne på freden og hvor fin tida er. Dessverre er det ikke sånn for alle, det kan være den vanskeligste tida på året for mange.
Jeg har ofte tenkt at jula må være den tøffeste tida på året å være fattig i Norge. Du ser folk rundt deg stresser innom både julebord, julelunsj og ulike gavebutikker for å sikre at alle får det de ønsker seg til jul. Mat, godteri og drikke av ulike slag handles inn i rikelig monn. Da er det tøft for de som må innse at det blir begrenset med kos og gaver dette året også …. Ikke minst fordi media og alle rundt oss bygger opp en forventning om hvor flott og bra alt skal være i jula. Litt mindre fokus på forbruk kunne noen og enhver ha godt av.
Det er også en tøff tid for de som ikke har så mange rundt seg. Kanskje har man liten eller ingen familie i nærheten og nettverket er lite. Når man ikke blir invitert med på noe er det ikke moro å se hvor artig alle andre ser ut til å ha det. Den følelsen av utenforskap kan ofte henge sammen med dårlig råd. Når man bare har akkurat det man trenger (og kanskje ikke engang det), blir det lite igjen til å være sosial. Da er det kort vei til følelse av ensomhet, dårligere selvbilde og skam over at man ikke har lykkes bedre i rike Norge.
Sosiale media er gode på å gi et inntrykk av at alle har det så bra – det blir et glansbilde ut mot verden. Veldig ofte er det et litt feilaktig bilde av våre liv vi legger ut offentlig. Livet er sjelden så perfekt og flott som vi gir inntrykk av. Jeg kan bare se på meg selv og mine poster på Facebook og Instagram. Er glad i ta bilder og legger ut mange fra fin natur, fjellturer, konserter og annet med positivt fortegn. Jeg poster veldig lite av meg alene hjemme hvor jeg trøstespiser sjokolade og potetgull i sofaen …. Ei heller av en dårlig dag da hodeverk har overtaket eller jeg tar meg selv i å deppe over dårlige valg i fortiden. De fleste dager er jo gode og det er de man fester til minnet og på bilder. Det er overhodet ikke noe galt i det. Tror det er sunt for egen mental helse å fokusere på det som er bra, men det forteller sjelden hele sannheten.
Andre igjen har kanskje mistet noen i løpet av året eller tidligere. Julen er en typisk tid hvor minner om det som var kommer opp. Det mangler noen der, et tomrom som sannsynligvis aldri kan fylles helt. Det som gjør mest vondt å lese om rundt jul er hvor stort trykket mot hjelpetelefoner og andre tiltak for barn og unge er. At fyll, krangler og andre momenter gjør julen tøff for så mange barn er trist å tenke på. Julen skal jo først og fremst være for dem!
Det som gleder meg mest er å tenke på alle de som gjennom sine jobber eller på frivillig basis bidrar til å gi flest mulig en god jul. At frivillige stiller opp for å skape en minneverdig kveld for andre i små og store kommuner bør absolutt applauderes. Tenk hvor mange tusen rundt i landet som får et lyst øyeblikk og en gnist av håp på grunn av dette! Jeg har jobbet mange julaftener, men aldri frivillig. Kanskje det bør være et mål for neste jul!
Jula bringer uten tvil frem mye godt i oss. Vi er opptatt av både våre egne og andre. Det er en tid hvor vi kanskje gir litt ekstra til gode formål og arrangement. Mange har kjøpt en ekstra gave eller to som er blitt formidlet til familier som fortjener det. Det er godt å se den medmenneskeligheten og de gode tankene. Samtidig bør det jo ikke være sånn at det bare er et par uker i året vi er opptatt av det ….
Kanskje kan hver og en av oss gå litt inn i oss selv og tenke på om det er noe vi kan bidra med resten av året også? Det trenger ikke å være så mye. Kanskje ta kontakt med familiemedlemmer eller venner vi ikke har hørt fra på lenge. Et smil, litt oppmerksomhet og det å tørre å bry seg med hvordan andre har det kan bety mer enn vi aner. Det skal ofte lite til for å gi noen en litt bedre dag!
Heldigvis har de fleste av oss det bra i jula. Vi koser oss med familie og venner, nyter fridager og går inn i et nytt år med forventning og håp. Det skal vi selvfølgelig ikke ha dårlig samvittighet for - vi har fortjent det! Samtidig kan vi også gå inn i et nytt år med mål om å gjøre en liten forskjell for andre. Det blir mitt forslag til et felles nyttårsforsett for oss alle!
Comentários