Året går altfor fort og snart er vinteren her. Sommeren ble ikke veldig minneverdig værmessig for oss som ikke bodde eller ferierte i nord. Allikevel tar jeg med mange gode minner videre. For min del var sommerens høydepunkt en 4-dagers musikkopplevelse på Ekebergsletta. De siste tre årene er «Tons of Rock» blitt min utskeielse og sommerferie.
Denne uka ble 22 nye artister til neste års festival offentliggjort. Med andre ord en passende dag for å få på plass et innlegg om denne begivenheten. Jeg har tidligere beskrevet festivaler og konserter som en av mine «Lykkepiller». Derfor er dette uten tvil en «lykkekur» for meg. I denne festivalen har jeg noe å se frem til. Noe som skaper gode minner jeg kan leve på utover sommeren. En velkommen avkobling etter en lang vinter. Av den grunn blir den prioritert selv om jeg strengt tatt ikke burde tatt meg råd til det….
Så hvorfor er det sånn? Hva får meg til å føle så sterkt rundt den? Det skal jeg skrive litt om i dette innlegget. Det handler om musikk, stemning, fine folk og tilhørighet.
Mitt første besøk på ”Tons of Rock” var i 2019, da var jeg der kun på lørdagen. Dette ble sittende igjen som en veldig god opplevelse. Jeg hadde aldri vært på en så stor festival (det er tross alt Norges største) og var imponert over hvor velorganisert alt var. Musikken var topp og stemningen god - så det ga virkelig mersmak!
Så kom pandemien og to år uten festival. Gleden var derfor stor da jeg i 2022 endelig kunne dra på festivalen i tre fullpakka dager. Og det ble en bekreftelse på følelsen jeg satt igjen med fra 2019. Selv om jeg gikk mye alene ble det dager fullpakka av musikkopplevelser og masse gode minner.
Musikken er selvfølgelig en vesentlig del og noe som betyr mye for meg. Det er lett å ty til musikk i mange anledninger. Det letter sinnet, er beroligende, stemningsskapende og en ting jeg assosierer med noe positivt. Jeg kan høre på mye forskjellig musikk, spesielt live skapes det nærmest utelukkende gode opplevelser. De siste ti årene har rock og en del hardrock blitt mine favoritter. Da er det naturlig at dette er en festival midt i blinken for meg.
Jeg pleier å være fra start til slutt alle dager for å få mest mulig utbytte. Selvfølgelig er det artig å få med seg de store kjente bandene. I år var band som Metallica og Judas Priest blant det jeg gledet meg mest til. Men på en så stor festival blir det også en masse band du ikke har hørt på før, og ofte er det noen av disse som skaper de sterkeste inntrykkene.
I løpet av årets festival fikk jeg med meg hele eller største delen av konserten til 34 band. Noen godt kjente, andre helt ukjent. Bare det å oppleve ny musikk på den måten er verdt inngangen alene! Avantasia, Nova Twins, Pil & Bue, Batushka og Doro er eksempler på nye bekjentskap som falt i smak på ulikt vis. Det er jo så mye bra artister og band der ute. Ikke minst mange med stilarter som skiller seg litt fra andre. Blanding av stilarter er ofte veldig spennende, er nok ekstra svak for blandingen rap/rock.
Uansett er det spennende å følge med på hvem som skal spille på neste festival. Jeg har selvfølgelig ønsker og håp – og noen av de innfris hvert år. Men i bunn og grunn har det ingenting å si for om jeg vil dra eller ikke. Jeg vet det vil være masse god musikk der og jeg vet at det vil bli 4 dager jeg kommer til å digge!
Når jeg sier at mye musikk skaper gode opplevelser live, så har det naturlig nok med stemningen og rammen rundt. Det merker jeg ekstra godt på denne festivalen. Her henvender man seg til et publikum som liker ulike elementer innen en stor, men bestemt musikkategori. Dermed tror jeg musikken betyr mer for mange enn på en random festival med mange forskjellige stilarter som skal tilfredsstille «alle». Det er i alle fall sånn det føles.
Jeg føler at jeg er en del av det selv om jeg går alene. Det er likesinnede med en felles interesse, du får en verdifull følelse av tilhørighet. I år gikk jeg sammen med både familiemedlemmer og en god venn, det er selvfølgelig ekstra hyggelig. Men jeg koser meg også gløgg av å vandre rundt alene. Du føler at du er en del av det og hører til der. Og med den følelsen forsvinner de hverdagslige bekymringene. Tankene kan vandre og du kan bare ta til deg musikken, stemningen og inntrykkene!
Aftermovie 2025
Og jeg er helt enig med oppslag som har vært i media også – rock og metalfolk er de beste festivalfolka! Jeg må rett og slett skryte av alle i publikum, for noen fine folk! Jeg ha nå vært på «Tons of Rock» fra start til slutt de siste tre årene. Ikke en eneste gang har jeg sett bråk eller antydning til krangling. Egentlig overraskende lite overstadig berusa personer også. Stort sett bare smilende, hyggelig mennesker ute etter akkurat det samme som meg – gode opplevelser! Og går man inn for det er det slettes ikke vanskelig å komme i kontakt med dem heller. Er det noe rart jeg elsker det!
Arrangøren har selvfølgelig også mye å si. I år var festivalen større enn noen gang. I snitt skal det ha vært over 35 000 innom hver dag (var nok flest den dagen Metallica spilte). Å betjene så mange med på en så god måte er rett og slett imponerende. Det er overraskende lite kø både ved inngang, bar, matboder, vannstasjoner og toaletter.
Har du lyst, men ikke råd til festival? Da kan du bli en av de som er med på å skape disse gode opplevelsene. Ved å jobbe frivillig kan man få gratis inngang i en eller flere dager, alt etter hvor mye du jobbber. I tillegg er jobben i seg selv sosial og hyggelig! Et realt kinderegg der altså - opplevelser, nye venner og sosial omgang!
Naturligvis kan det være småting å sette fingrene på om man absolutt vil, men hvorfor i all verden henge seg opp i det? Et så godt arrangement er uten tvil en viktig medvirkende faktor til totalopplevelsen! En proff festival fra a til å! Tar av meg hatten (om jeg hadde hatt det...) for arrangøren og alle det frivillige. Dere gjør en utrolig jobb!
Det er nok et sammendrag av alle disse faktorene som gjør nettopp denne festivalen til noe av det jeg ser mest frem til hvert år. I juni neste år står jeg 99% sikkert på Ekebergsletta igjen – klar for en ny «lykkekur». Høres kanskje med til historien at jeg hittil bare har opplevd noen få dager med regn. Mulig jeg ikke er like lykkelig om jeg må stå 4 dager i striregn….
Først blir det Sundreball i januar (omtalt i tidligere innlegg), deretter er det bare å begynne å glede seg! Vi ses på sletta i juni!
Musikkvideo tatt opp under Tons Of Rock 2024
Comments